Melatonin har fått mye omtale i aviser og blader de siste årene, delvis på grunn av effekten dette preparatet har på søvn og døgnrytme. Det har i tillegg vært fokusert på om melatonin kan ha andre effekter, blant annet om det kan motvirke sykdom og forlenge levealderen. Effekten på levealder er kun spekulasjoner, og jeg vil her kun omtale melatonins effekter på søvn og døgnrytme.
Melatonin er et hormon som utskilles fra epifysen (corpus pineale), en liten struktur dypt inni hjernen. Melatonin er ’mørkets hormon’, det vil si at utskillelsen starter når solen går ned og mørket kommer. Melatonin-nivåene når et maksimum midt på natten, i tre-fire-tiden. På dagtid er det så lave nivåer at det kan være vanskelig med nåværende måleinstrumenter å detektere melatonin.
Produksjonen av melatonin er relatert til alder. Jo eldre man er, jo lavere er produksjonen. Produksjonen av melatonin begynner å falle alt i puberteten. Enkelte hevder at økningen i søvnproblemer som sees med økende alder kan skyldes tilsvarende reduksjon i melatonin-nivåene. Det er en interessant hypotese, men foreløpig tyder ikke forskningsresultatene på en så enkel forklaring. Melatonin har imidlertid klare effekter på søvn, og særlig på døgnrytmen.
I USA og enkelte andre land er preparatet i salg i vanlige dagligvarebutikker, som et kosttilskudd. Flere nordmenn har kjøpt med seg melatonin i forbindelse med utlandsopphold. I Norge er imidlertid melatonin reseptbelagt, og finnes i to varianter. ”Vanlig” melatonin, det vil si melatonin i vanlig kapsel eller tablett, er på registreringsfritak, noe som betyr at legen må søke preparatet til hver enkelt pasient på et spesielt skjema (ikke vanlig resept). I 2008 ble Circadin (depot-melatonin, det vil si at melatonin frisettes langsomt over mange timer) tilgjengelig på vanlig hvit resept i Norge. ”Vanlig” melatonin benyttes i hovedsak ved døgnrytmeforstyrrelser, mens circadin er indisert ved insomni (søvnløshet) hos personer som er 55 år eller eldre. Det er viktig å være klar over forskjellene på disse to variantene av melatonin. Circadin-tablettene frisetter melatonin langsomt, og tanken er å etterlikne den normale utskillelsen av melatonin i hjernen, med høyest nivå midt på natten. ”Vanlig” melatonin har kort halveringstid, og er raskere ute av kroppen.
Hvordan virker melatonin?
Melatonins effekter er under utforskning, og foreløpig er det uklart hvilken betydning hormonet har for sykdom og helse. Det vi vet er at melatonin påvirker nucleus suprachiasmaticus, kjernen som styrer døgnrytmen vår.
Det betyr at melatonin kan være et effektivt behandlingsalternativ til lysbehandling ved døgnrytmelidelser. Effekten av melatonin på døgnrytmen er 12 timer faseforskjøvet i forhold til lys. Det betyr at når lys anbefales etter oppvåkning (som ved forsinket søvnfasesyndrom), anbefales melatonin om kvelden. Det er omdiskutert om melatonin har like sterk effekt på døgnrytmen som lys. Få undersøkelser har sammenliknet behandling med melatonin og lys direkte. En undersøkelse blant nattarbeidere viste at lysbehandling hadde sterkere og bedre effekt enn melatonin til å justere døgnrytmen. Søvnkvalitet og kognitive funksjoner ble også bedre av lysbehandling enn av melatonin. Det trengs imidlertid langt flere undersøkelser for å avgjøre forholdet mellom lys og melatonin i behandling av døgnrytmelidelser.
Enkelte pasienter foretrekker melatonin fordi det er lettere å administrere, mens andre er redde for mulige langtidsbivirkninger av hormonet. De siste årene har det blir vanligere å kombinere lys og melatonin i behandlingen av de alvorligste døgnrytmelidelsene.
Det er mer usikkert om melatonin har en direkte effekt på søvn, uavhengig av effekten på døgnrytmen. Hormonet har blitt lansert som et mulig sovemiddel, men resultatene av slik behandling har vært sprikende. Det kan være vanskelig å skille effektene på døgnrytmen fra mulige direkte effekter på søvn. Det betyr at selv om melatonin gir kortere innsovningstid, kan det skyldes effekter på døgnrytmen, og ikke på innsovningsmekanismer. De fleste data i dag tyder på at ”vanlig” melatonin neppe vil få en stor betydning i behandlingen av søvnvansker, men pågående forskning vil gi de endelige svarene. Circadin (depot-melatonin) har på den annen side vist seg å forbedre søvnkvaliteten hos pasienter med insomni. Dette tenker man skyldes at circadin gir forhøyet melatoninkonsentrasjon om natten.
Er melatonin farlig?
Det er få undersøkelser på bivirkninger, sikkerhet og langtidseffekter. Dette gjør at noen leger er restriktive med å forskrive melatonin, særlig gjelder dette ”vanlig” melatonin på registreringsfritak.
Selv om de fleste som tar melatonin ikke får bivirkninger, er det rapportert enkelttilfeller av depresjon og mulige effekter på fruktbarhet. Likevel vil jeg understreke at melatonin regnes som et trygt og bivirkningsfritt preparat. En stor fordel sammenliknet med andre sovemidler er at melatonin ikke er vanedannende. Melatonin frarådes ved graviditet og amming, for sikkerhet skyld. ”Vanlig” melatonin er regnet som et naturprodukt i blant annet USA, og av den grunn har ikke preparatet vært gjennom den vanlige testingen på dyr og mennesker som andre legemidler. Circadin er imidlertid godkjent av sentrale legemiddelmyndigheter, og preparatet har vært gjennom grundig testing. Jeg vil hevde at de fleste eksperter innen søvnfeltet regner melatonin og circadin som trygge preparater, hvis de benyttes på korrekt måte.
Anbefalinger: melatonin og circadin
Bruk av ”vanlig” melatonin har god dokumentasjon ved døgnrytmelidelser, som for eksempel jet lag, nattarbeid og forsinket søvnfasesyndrom. Den mest vanlige doseringen er 3 mg, høyere doser gir sjeldent mer effekt.
Tidspunktet for inntak av melatonin avhenger av hvilken døgnrytmelidelse som skal behandles. Ofte bør det tas tidlig på kvelden, for eksempel klokken 20. ”Vanlig” melatonin har dårlig dokumentert effekt ved andre søvnsykdommer, som for eksempel insomni.
Depotmelatonin er anbefalt ved insomni hos personer som er 55 år eller eldre, og bør kanskje være førstevalget blant medikamenter i denne aldersgruppen. Vanlig dosering er 2 mg, vanligvis 1-2 timer før sengetid. Depot-melatonin gir kortere innsovningstid og bedre søvnkvalitet. Det er sannsynlig at insomni-pasienter under 55 år også vil ha nytte av preparatet, men effekten kan være størst hos eldre. Depot-melatonin har ikke dokumentert effekt ved døgnrytmeforstyrrelser, og ved slike forstyrrelser, for eksempel forsinket søvnfasesyndrom, vil jeg anbefale ”vanlig” melatonin på registreringsfritak. Det er ikke forventet at depot-melatonin vil gi like god effekt på døgnrytmeforstyrrelser som ”vanlig” melatonin.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar